LXX-bibelen
Dette navnet refererer til det den første greske versjonen av den hebraiske bibelen, laget i Alexandria, Egypt, til bruk for de helleniserte jødene som bodde der, som generelt ikke lenger forsto hebraisk. Det kalles derfor også “Alexandrian“. Mer vanlig er det, Men, sa om LXX fordi, ifølge det eldste dokumentet som snakker om det, Aristeas brev (ca. 200 a.C.), det ville være pga 72 (figur deretter avrundet til 70) lovens leger, hvilken, eksperter på gresk og hebraisk, fikk manuskriptene hentet fra Jerusalem og trukket seg tilbake til øya Pharos (øya med det berømte fyret i havnen i Alexandria, en av 7 underverkene i den antikke verden), nær Alexandria, i 72 dager ville de ha oversatt hele Pentateuken. Dette ville ha skjedd etter anmodning fra Ptolemaios Philadelphus (285-247 a.C.), som ønsket å berike biblioteket sitt i Alexandria. Aristeas' brev til Filokrates er det ikke, Men, autentisk og har tydelig en festlig hensikt med den greske oversettelsen av Bibelen. Etterpå, til historien hans, legenden ble lagt til som oversetterne, låst i separate celler, de klarte å oversette en versjon som var helt identisk selv når det gjaldt ord.
Likevel, det er sikkert at denne greske versjonen, begynte på 300-tallet. a.C. og utført av forskjellige oversettere og til forskjellige tider, den sto ferdig på begynnelsen av det 2. århundre. a.C.; først brukt av jødene som bodde i Egypt, den spredte seg over hele diasporaen og ble vanlig i den gresk-romerske verden og også i Palestina. Gjelder siden Jesu tid, den ble fulgt av forfatterne av Det nye testamente, av fedrene og kirken, og var grunnlaget for mange eldgamle versjoner, inkludert den latinske før Vulgata av St. Girolamo.
Council of Trent promoterte en offisiell utgave, som kom ut med dato for 1586, laget på Vatikanets manuskript B, og ble Textus Receptus i det greske gamle testamente.
Betydningen av denne versjonen kommer fra det faktum at den stammer fra jødiske manuskripter før foreningsarbeidet utført av de skriftlærde.
LXX-bibelen vet 7 bøker ukjent for den hebraiske bibelen, det vil si de apokryfe, som katolikker kaller deuterokanoniske: Tobit, Judith, 1 e 2 Makkabeer, Baruk og Jeremias brev (Bar 6), Sirach og visdom, samt sanger av Daniele og Ester kun til stede på gresk.
Katolikker har alltid favorisert denne brede formen for kanon, etter LXX-versjonen. Disse apokryfe bøkene, til tross for at de ikke ble anerkjent som inspirert av både den jødiske og protestantiske kanonen, de anser dem som like inspirerte.
LXX-bibelen var også kjent i Palestina på Jesu tid, så det kan med rimelighet antas at han var årsaken til heftige stridigheter angående bøkene han hadde lagt til den hebraiske kanon. Men i dette tilfellet ville Jesus helt sikkert ha lagt en stein på spørsmålet ved å etablere en gang for alle med sin autoritet hvilke som var inspirerte bøker og hvilke som ikke var det.. Eller må vi tro at evangelistene unnlot å rapportere en så viktig avgjørelse? Med mindre du forteller meg at de i Palestina blankt avviste LXX uten noen som helst tvil
«Dette er ordene jeg sa til deg da jeg fortsatt var hos deg: at alt det som er skrevet om meg i Moseloven, skulle bli oppfylt, i profetene og salmene" (Luca 24:44)
På Jesu tid ble hele Det gamle testamente skrevet og akseptert av jødene. Den siste boken, Malakias, ble fullført i 430 a.C. Ikke bare samsvarer Kristi gamle testamente kanon med Det gamle testamente som ble brukt i alle århundrene etterpå, men den inneholder ikke de uinspirerte apokryfene, en gruppe av 14 bøker skrevet etter Malakias og lagt til Det gamle testamente på begynnelsen av det andre århundre f.Kr. i den greske oversettelsen av det hebraiske gamle testamente kalt Septuaginta (LXX), og som fortsatt forekommer i den katolske bibelen. Men, ikke et eneste avsnitt fra apokryfene er sitert av noen forfatter av Det nye testamente, og Jesus tok ikke med noen del av det da han anerkjente det gamle testamentets kanon på sin tid (se Luke 24:27, og verset 44 der han bekrefter tredelingen av den hebraiske kanon).
På Kristi tid, Det gamle testamente ble delt inn i to lister over 22 o di 24 bøker, som inneholdt samme materiale som 39 bøker av moderne versjoner. I listen over 22 bøker, Jeremia og Klagesangene ble ansett for å være én bok, samt dommere og Ruth. Listen over 24 bøker ble delt inn på denne måten:
LOVEN
Genesis, Exodus, Tredje Mosebok, Tall, Femte Mosebok
JEG PROFETER
De forrige profetene: Joshua, Dommere, Samuel (1 e 2), Re (1 e 2)
De senere profetene: Jesaja, Jeremia, Esekiel, de tolv (mindre profeter)
SKRIFTENE
Poetiske bøker: Strede, Ordspråk, Jobb
De fem rullene (Megillot): Sang med sanger, Rut, Klagesang, Predikeren, Ester
Historiske bøker: Daniele, Esra-Nehemia, Kronikker (1 e 2).
Og: http://camcris.altervista.org/canone.html
ok, derfor er det godt etablert at den jødiske kanon har guddommelig godkjenning. Men ifølge min bibel (av Jerusalem) Daniels bok ble mest sannsynlig komponert i det 2. århundre f.Kr. under forfølgelsen av Antiochus Epiphanes: det er mulig?
Jeg beklager, Jeg kunne dessverre ikke svare deg, Jeg er ikke veldig forberedt på det. Jeg tok meg friheten til å svare på noen av spørsmålene dine fordi de er de samme som jeg stilte meg selv, og etter å ha undersøkt meg selv tenkte jeg at de kanskje kunne være nyttige for deg. Men jeg er sikker på at ChristianFaith vil kunne svare deg etter behov.