Erasmus av Rotterdam Bibelen
1. mars 1516 i Basel ble den utgitt og satt i salg av forlaget Froben i Basel, il Helt nytt instrument av den store humanisten Erasmus av Rotterdam.
Erasmus, til sin utgave valgte han de manuskriptene som var lettest tilgjengelige for ham, han foretok de rettelser han anså nødvendige og sendte dem direkte til trykkeriet, hvor de ble behandlet som et hvilket som helst manuskript, hvorpå de typografiske komponistene sporet sine referansetegn med den største letthet. Erasmus fant ikke noe manuskript til Johannes-apokalypsen i Basel, men han hadde en utlånt av vennen Reuchlin. Den siste delen av Apokalypsen manglet i dette manuskriptet: Erasmus løste problemet ved selv å utføre en tilbakevending fra latin til gresk av den manglende passasjen og med flere feil også..
Volumet inneholdt den greske teksten overfor, en latinsk oversettelse laget av Erasmus.
Den grunnleggende feilen i denne utgaven består ikke i de mange feilene den inneholder, men i teksttypen. Erasmus hadde brukt koder fra 1100- - 1200-tallet som grunnlag for utgaven, hvilken, som helhet, overlevert teksten fra den bysantinske tiden, koinen, il “flertall tekst”, det vil si den nyeste og verste av de forskjellige teksttypene som Det nye testamente har kommet ned til oss i; og Erasmus' etterfølgere fulgte ham langs denne veien. Teksten til utgavene som fulgte etter Erasmus kalles textus receptus .
Arbeidet til lærde som Bengel, Wettstein og Griesbach og Karl Lachmann, professor i klassisk filologi i Berlin, som erklærte behovet for å gå tilbake til teksten til kirken på slutten av det fjerde århundre, vil gradvis føre til at tekstus receptus forlates. Den første som implementerer Lachmanns program blir Constantin von Tischendorf, som først oversatte den omskrevne koden til Ephrem (sek. V) og gjorde deretter den oppsiktsvekkende oppdagelsen av Sinaiticus-kodeksen (sek. IV), som han baserte sin utgave av Det nye testamente på. I Inghilterra Brooke Foss Westcott (professor ved Cambridge og senere biskop i Durham) og Fenton John Anthony Hort (professor ved Cambridge), de tok Vatikankoden som grunnlag for sin utgave (sek. IV). Den definitive forlatelsen av textus receptus skjedde i 1898 con la publishing a Stoccarda del Novum Testamentum graece av Eberhard Nestle.
Jeg leste på Wikipedia at Giovanni Diodatis bibel ble laget av originaltekstene (for Det nye testamente brukte han imidlertid Erasmus sin ufullkomne versjon), med øye på verkene til Teofilo og Brucioli. Den har gjennomgått påfølgende revisjoner eller utgivelser i 1641, 1712, 1744, 1819, 1821.
dette betyr at det nye testamentet kan bli oversatt dårlig eller det kan være alvorlige feil?
Jeg tror ikke, vakt, Jeg leser den også på engelsk, og oversettelsen er alltid den samme!
Jeg forstår, Imidlertid kjøpte jeg nylig den nye versjonen, og jeg vil prøve å sammenligne den med de andre versjonene av Bibelen =)
Cara ChristianFaith, oversettelsen av Bibelen av C.E.I. (som andre katolske bibeloversettelser) det kan være litt av en oversettelse “partisk”, det vil si i hvilke termer er satt inn som passer for den katolske kirke? Takk for tilbakemeldingen!!!
Faktisk ja, selv om de er omtrent de samme som våre oversettelser. Hovedårsaken er fotnotene som forklarer deres doktriner, og noen termer gjengitt for å forklare Mariakulten. Se hva de oversetter “madre” i stedet for “donna” som Jesus kalte Maria. Jesus tiltalte henne alltid som hennes navn “donna” I stedet.